Autonom regulering: en kroppsnær vei tilbake til trygghet og spenstighet
Hva er egentlig Autonom Regulering?
I Kreativ Helse bruker jeg begrepet Autonom Regulering som en måte å beskrive hvordan vi kan støtte det autonome nervesystemet i å finne trygghet, spenstighet og balanse.
Det autonome nervesystemet er på en side ansvarlig for å gjøre kroppen vår klar til perioder med aktivitet, og til å håndtere fare så effektivt som mulig. På den andre siden har det autonome nervesystemet også ansvar for å forberede kroppen vår på ro, reparasjon og hvile.
Når det autonome nervesystemet fungerer som det skal, beveger vi oss naturlig mellom aktivitet og hvile gjennom dagen. Stress kjennes håndterbart, roen er tilgjengelig, og vi opplever oss levende og til stede. Dette er det jeg kaller autonom spenst: en tilstand hvor vi har kvalitet i hvilen, kvalitet i aktiviteten og kvalitet i sosialiseringen — og hvor kroppen reagerer sunt når stress oppstår, uten å låse seg fast. Denne spenstigheten kan trenes, og det finnes gode måter å støtte nervesystemet forebyggende på.
Finnes det ulike typer stress og ro?
Vi kan skille stress/aktivitet og hvile i to kategorier.
1. Trygt stress/aktivitet og trygg hvile
2. Utrygt stress/aktivitet og utrygg hvile
1. Trygt stress/aktivitet og trygg hvile
2. Utrygt stress/aktivitet og utrygg hvile
Utrygt stress og utrygg hvile kommer ofte fra situasjoner hvor vår mentale/emosjonelle/fysiske/spirituelle helse har stått ovenfor utrygge/farefulle situasjoner. Her vil vi automatisk flykte, kjempe, overtilpasse, fryse eller kollapse; avhengig av hvilken respons som er mulig der vi er, slik vi er. Disse strategiene er viktige overlevelsesmekanismer, og går ofte over når faren er borte.
Eksempler på situasjoner det autonome nervesystemet kan oppleve som fare er: langvarig stress, psykisk/fysisk mishandling/vold, høysensitivitet i en urolig verden, ikke bli sett/hørt/akseptert slik du er, matvarer/kjemikalier som er ukjente for kroppens immunsystem, infeksjoner, følelser som ikke har fått uttrykk, neglisjering, mangel på grenser, utestenging, traumer, operasjoner, ulykker etc. Du kan til og med arve dine forfedres tidligere opplevelse av fare, uten å selv ha vært utsatt for situasjonen(e).
Når faren er over går man som regel tilbake inn i trygg hvile og trygt stress. Her har vi den hverdagslige aktiviteten, sosialisering som driver oss fremover, vekst og utvikling som føles god og motiverende på flere plan. Vi får de rolige stundene hvor det kjennes godt ut å slappe av, og å bare være. Vi reparerer, fordøyer og fordyper tilværelsen når vi hviler og sover. Likevel finnes det ingen regel uten unntak.
Autonom lås: Kan vi låse oss fast i truet stress og/eller truet hvile?
Når situasjonene som det autonome nervesystemet opplever som en trussel pågår over lang tid kan kroppen din lære seg å stå i beredskap hele tiden.
Hendelsen(e) kan for eksempel feste seg fast i kroppen som et uforløst (og mulig nedgravd) minne som spinner i underbevisstheten, men du tenker ikke på det fordi bevisstheten har undertrykt det (og kanskje er det en overlevelsesmekanisme i seg selv). Eller, du får ikke det som har skjedd ut av hodet. Du tenker på det igjen og igjen — og det autonome nervesystemet opplever hver mental repetisjon som den eksakt samme faren som skjedde den gangen da.
Du står plutselig i en evighetssirkel uten nødvendige opphold med genuin og opplevd trygghet.
Hva skjer når man står i Autonom lås?
Når vi står kronisk aktivert i overlevelsesmekanisme; vil tankene våre, følelsene våre, kroppen vår og handlingene våre være påvirket. Overlevelse blir på en måte den nye normalen. Og genuin trygghet kan i noen tilfeller oppleves utrygt, så man fortsetter i de «utrygge» levemønstrene.
Hvordan oppleves en autonom lås?
Vi vil alle ha ulike opplevelser i autonom lås. Ofte opplever vi disse symptomene fordi kroppen står uten ressursene og forutsetninger til å reparere seg selv. Det blir vanskelig å organisere tanker og opplevelser. Nervesystemets opplevelse av trygghet går raskt utover forholdet til en selv, forholdene til andre, forholdet til oppgaver og verdenen man lever i. Dette kan være skikkelig vanskelig å stå i.
Vi vil alle ha ulike opplevelser i autonom lås. Ofte opplever vi disse symptomene fordi kroppen står uten ressursene og forutsetninger til å reparere seg selv. Det blir vanskelig å organisere tanker og opplevelser. Nervesystemets opplevelse av trygghet går raskt utover forholdet til en selv, forholdene til andre, forholdet til oppgaver og verdenen man lever i. Dette kan være skikkelig vanskelig å stå i.
Noen vanlige kjennetegn på at man nærmer seg en lås eller har bikket kanten:
Kroppslige signaler:
Kroppslig uro, kronisk utmattelse og/eller kollaps, smerter uten kjent opphav, inflammasjon, magetrøbbel, lys- og lydskyhet, en følelse av å være skikkelig på kanten.
Disse signalene handler ofte om at kroppen står uten ressursene til å reparere, fordøye og lande.
Tankemessige og emosjonelle signaler:
Tankekaos som aldri lander, frustrasjon, angst og depresjoner, det blir vanskelig å lære nye ting fordi konsentrasjonen ikke er der, et intenst ønske/behov om å isolere seg.
Her ser vi hvordan nervesystemets opplevelse av utrygghet påvirker tankeorganisering, emosjonell kapasitet og evnen til å være i kontakt.
Adferdsmessige signaler:
destruktive levemåter, kontrollbehov, tilbaketrekning fra relasjoner og oppgaver.
Dette er ofte strategier som oppstår når kroppen forsøker å beskytte seg i mangel på trygghet og kapasitet.
Disse signalene er ikke tegn på svakhet — det er tegn på at nervesystemet ditt har jobbet altfor hardt, altfor lenge.
Hvem kan ha nytte av Autonom Regulering?
Hvis du kjenner at du:
ikke finner ro, selv når du prøver
mister kontakten med gode relasjoner eller samtaler
bærer spenninger som ikke slipper
føler deg overveldet eller avkoblet
sliter med utmattelse
lengter etter å kjenne deg mer til stede
… da kan autonom regulering være en vei tilbake til trygghet og spenstighet.
Reguleringa består på sikt av å trene opp de trygge impulsene/responsene, gjennom hvordan vi møter og beveger kroppen, gjennom hvordan vi møter og beveger tanker og gjennom hvordan vi møter og beveger følelsene våre.
Hvordan jobber jeg med autonom regulering i Kreativ Helse?
Gjennom avspenning, energiarbeid og veiledning bruker jeg øynene mine til å se, ørene mine til å lytte, stemmen min til å forankre – og jeg bruker hendene mine til å kjenne.
Kroppen din holder nemlig de ærligste ledetrådene, og det er den jeg lytter og snakker mest til.
Vi starter med å lande. Jeg observerer pust, muskeltonus (grad av spenning) og bevegelser som viser hvordan nervesystemet ditt jobber akkurat nå. Gjennom berøring, avspenning og veiledning hjelper jeg kroppen inn i tryggere mønstre – ikke ved å presse, men ved å invitere.
Ved å bli sett og hørt, akkurat der du er, uten å bli dømt, kan du slippe taket på det som lengter etter å slippe fri. Og dette er ofte her reguleringa begynner.
Dette innlegget handler om autonom regulering — en av grunnpilarene i mestringsmedisinen. Kanskje deler jeg flere av søylene etter hvert, men for nå får denne stå som en egen introduksjon til autonom regulering gjennom avspenning, energiarbeid og veiledning i Kreativ Helse.
Bilde illustrert i Adobe Fresco av Anna R Kirste
